Generelt om feber hos barn

Feber hos barn defineres som temperatur over 38° (målt i endetarmen).

Feberen kan gi ulike symptomer avhengig av alder på barnet. Større barn og voksne får ofte symptomer som varierer etter hva som forårsaker feberen, men disse inkluderer ofte frysetokter når feberen stiger, og svettetokter når den synker. De kan også føle seg svake, ha hodepine og muskelsmerter. Hos barn er temperaturreguleringen mer ustabil enn hos voksne. Derfor ser vi ofte at sykdommer som medfører høy feber hos barn, ikke behøver å gi feber hos voksne.

I de fleste tilfeller er feber et tegn på infeksjon, men barn som har vært svært aktive, eventuelt som har skreket mye, kan få litt økt temperatur uten å ha infeksjon. Barn får lettere feber enn voksne. 39-40°C er for eksempel vanlig ved forkjølelse, og barn kan også få feber uten å være særlig syke.

Selvom normaltemperaturen varierer i løpet av et døgn så defineres feber i praksis som kroppstemperatur > 38 Cº målt rektalt. Ved temperaturmåling i armhulen må en legge til en hel grad og i munnen en halv grad. Andre målemetoder som panne- eller øretermometer er svært avhengig av typen termometer.

Feber er en del av kroppens forsvar mot infeksjoner og er i utgangspunktet en bra mekanisme. Dersom barnet har lett feber, men virker i grei allmenntilstand trenger man ikke gi febernedsettende medisiner. Men dersom barnet drikker eller spiser lite kan det være gunstig å gi febernedsettende for å bedre allmenntilstanden slik at de tar til seg væske. Man bør også gi febernedsettende ved høy feber for å unngå komplikasjoner ved svært høy kroppstemperatur.

Ordet allmenntilstand er svært diffust. Den aller viktigste vurderingen hos et sykt barn gjøres av mor og far. De kjenner barnet og de merker om noe ikke er som det skal. Mor og fars opplevelse av barnet er mye viktigere for å vurdere barnet enn feberen i seg selv. Hvis barnet virker veldig medtatt, bør dere kontakte lege.

Antibiotika virker ikke på virus. Virus er årsaken til de aller fleste halsbetennelser, ørebetennelser, bihulebetennelser og alle forkjølelser. Kroppen bekjemper normalt slike virusinfeksjoner på egenhånd. Antibiotika har ingen effekt på virus og fører heller ikke til lindring av barnets plager.

Også mange bakterielle infeksjoner går over av seg selv uten bruk av antibiotika. Ved de fleste infeksjoner anbefales det å se situasjonen an i 2-3 dager.

Hva kan foreldre gjøre?

• Redusere feberen: Kle av barnet, senke romtemperaturen eller bruke et fuktig omslag på barnets kropp/panne (25-30 grader).
• Gi rikelig med drikke fordi svette øker varmetapet dehydrerer barnet.
• La til en viss grad barnet selv bestemme sin aktivitet. Det justeres automatisk i forhold til hva barnet orker. Men det er fornuftig å holde barnet inne til det er feberfritt.
• Se etter barnet ofte, gjerne hver 2. time. Tilstanden kan endres raskt derfor er det viktig å følge med.
• Febernedsettende medikamenter gjør ikke barnet fortere frisk, men det reduserer ubehaget til barnet og gjør at det lettere tar til seg drikke og næring. Følg doseringen på pakningsvedlegget nøye da barn er svært følsomme for de midlene som brukes.
• Paracetamol-preparater er anbefalt førstevalg ved feberbehandling hos barn, bl.a. fordi de har lite bivirkninger. Barn i alle aldersgrupper, inkludert nyfødte og spedbarn tolererer paracetamol. Er du i tvil kan du kontakte våre leger på video som vil veilede deg om du er usikker.
• Ibuprofen er andrevalget. Dette fordi det er forbundet med flere bivirkninger og risiko for komplikasjoner. Dette legemidlet kan forårsake nyresvikt hos barn dersom de ikke får i seg nok drikke, slik at det bør unngås – ikke minst av barn som ikke drikker, kaster opp eller har kraftig diare. Ibuprofen skal heller ikke brukes av barn med vannkopper grunnet økt risiko for hudinfeksjon forårsaket av bakterier. Barn under 10kg bør ikke få Ibuprofen uten at man har blitt vurdert av lege og doseringen er i samråd med legens anbefalinger.
• Man bør oppsøke lege dersom barnet ikke blir bedre, får pusteproblemer, andre tegn til komplikasjoner, eller ved fortsatt høy feber etter 4-5 dagers sykdom. Dersom barnet får akutt forverret allmenntilstand skal man kontakte legen.
• Barnas normale temperatur kan variere. Temperatur mer enn 37,5 °C om morgenen og 38 °C på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfritt. I noen sammenhenger kan det også være ønskelig av smittevernhensyn.

Når bør man oppsøke lege

• Ved feber mer enn 4-5 dager
• Hvis barnet er vanskelig å vekke på tider hvor barnet vanligvis er våkent
• Hvis barnet gråter sammenhengende, elle høyere/svakere enn vanlig for barnet
• Blek/grå hudfarge
• Hvis slimhinnene inne i munnen er tørre
• Hvis barnet tisser sjeldent eller klager over at det er vondt å tisse
• Hvis barnet puster raskere enn 60 ganger i minuttet eller har stønnende pust, strever med pusten eller huden trekker seg inn mellom ribbena når barnet puster
• Hvis barnet kaster opp grønn galle
• Hvis barnet er under 3 måneder

Artikkelen er skrevet av: Martha Christin Lamøy, allmennlege