Søvnløshet
Søvnvansker er ikke uvanlig i den voksne befolkningen og kan være frustrerende. Jo eldre man er jo mer utbredt er søvnproblematikk. Det kan være mange årsaker enten det er somatisk eller psykisk og vi deler dette gjerne inn i to grupper: Primær søvnforstyrrelse relaters til plager vi ikke finner årsak til og sekundær søvnforstyrrelse er søvnvansker hvor en har åpenbar forklaring. I de fleste tilfeller kan det lønne seg å kontakte lege for å kartlegge situasjonen for å bedre livskvaliteten.
Vanlig årsaker til søvnløshet:
- Depresjon og angst
- Hjerte- og lungesykdom
- Sosiale årsaker (skiftarbeid, mye støy og bråk etc.)
- Bivirkning fra medisiner
- Nesetetthet eller snorkeproblem
Når bør man oppsøke lege:
De fleste tilfellene er kortvarige og har åpenbare årsaker som man selv er klar over. Ved slike episoder kan man fint se det an. Dersom man har plager over lengre tid som går utover livskvaliteten bør lege oppsøkes for å kartlegge situasjonen.
Undersøkelse:
Det er stort sett et omfattende intervju som avdekker de fleste tilfeller til søvnløshet. Noen ganger kan det være aktuelt med blodprøver dersom en har mistanke om at somatisk sykdom er årsaken. Søvndagbok er ofte nyttige og kun i sjeldne og invalidiserende tilfeller er det nødvendig med undersøkelse i søvnlaboratorium.
Behandling:
Behandlingen av søvnløshet vil rette seg mot årsaken. Søvnproblemer er en vanlig tilstand og er som regel er forbigående. Ved milde og kortvarige tilfeller kommer man langt med god søvnhygiene. Det finnes ikke-medikamentell og medikamentell behandling, og medikamenter bør unngås med mindre det er helt nødvendig. I mange tilfeller kan sovemedisiner bidra til forverret søvnkvalitet ved langvarig bruk.
Noen enkle råd for god søvnhygiene:
- Regelmessig fysisk aktivitet, men ikke tett oppunder sengetid
- Unngå lange «power-naps» på dagtid
- Forsøk å oppretthold en god rytme med fast oppvåkning, også i helgene
- Unngå koffeinholdige drikker på kveldstid
- Hold lav og behagelig temperatur på soverommet – 18 grader er ideelt
Prognose:
Pasienter som bruker sovemedisin i korte perioder har vist tendens til å kontinuere dette bruket i lengre tid. Kognitiv terapi anbefales ved langvarige problemer. Milde tilfeller i korte perioder er ikke uvanlig og helt ufarlig. En eller to netter med redusert søvn er helt ufarlig, kun slitsomt!
Komplikasjoner:
- Uopplagt og trøtthet på dagtid
- Langvarig søvnmangel kan gi psykiatriske symptomer og plager
- Sosiale problemer som økt fravær i jobb grunnet søvnmangel
Artikkelen er skrevet Simen Brynildsen, allmennlege
