Hva innebærer en generell helsesjekk?

En generell helsesjekk innebærer ofte at legen måler puls og blodtrykk samt lytter på hjerte og lunger. Andre undersøkelser kan være:

• Måling av blodsukker og blodprosent
• Inspeksjon/undersøkelse av øyne, munn, nese, ører, hals, mage, lyske, rygg, armer og ben.
• Blodprøver for å sjekke blant annet immunforsvaret, jernstatus, lever- og nyrefunksjon, elektrolytt- og vitaminnivåer med mer

Hva er fordelene ved å gjennomføre en generell helsesjekk?

Det er gjennom en omfattende gjennomgang av en rekke medisinske studier bevist at generelle helsesjekker ikke gir noen fordeler for den alminnelige voksne befolkning med tanke på utfall som kreft, hjerte-karsykdom (inkludert hjerteinfarkt og slag) eller død. Det er ikke blitt gjort noen tilsvarende gjennomgang for den eldre befolkning, det vil si personer over 65-70 år.

Generelle helsesjekker forventes gjerne av både leger og pasienter å ha den fordelen at de kan berolige pasienter som «bare trenger en bekreftelse på at de er friske». Dette kan i beste fall være tilfellet, om enn med begrenset varighet. På den annen side kan man i verste fall risikere å påføre pasienten unødig skade, og denne typen utredninger opptar tid og ressurser og koster samfunnet mange penger (se under).

Finnes det noen ulemper ved å få gjennomført en generell helsesjekk?

Det finnes flere mulige ulemper ved å få gjennomført en generell helsesjekk, blant annet:

• Falsk trygghet: man kan aldri helt sikkert slå fast at en person er 100% frisk.
• Falsk bekymring: funn av potensielle sykdomstegn som senere viser seg å ikke være sykdom
• Skadelig og dyrt: funn av mulige sykdomstegn som medfører dyr og potensielt skadelig utredning som for eksempel omfattende røntgenundersøkelser, kikkertundersøkelse av tarmen, vævsprøve (biopsi) fra prostata mm.
• «Smitteeffekt» og overfokus på sykdom og helse.

Hva burde jeg gjøre i stedet?

Vårt råd til deg er at du stoler på at kroppen din sier ifra når noe er galt. Dersom du får en plage eller et symptom som ikke går over, som er ekstra kraftig eller som ikke ligner noe du har opplevd tidligere, burde du gå lege og la denne avgjøre hvilke undersøkelser som er nødvendig og ikke, og stole på de avgjørelser som blir tatt.

Vi oppfordrer også alle aktuelle til å følge de nasjonale screeningsprogrammene som gjelder for brystkreft (mammografiprogrammet for kvinner mellom 50 og 69 år) og livmorhalskreft (livmorhalsprogrammet for kvinner mellom 25 og 69 år). Fra 2021 vil det også finnes være et screeningsprogram for tarmkreft (for menn og kvinner mellom 55 og 65 år).

Hvor kan jeg lese mer om dette?

• Den omfattende gjennomgangsstudien som det vises til i teksten over, er gjort av Cochrane Library og kan leses i full versjon her:https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD009009.pub3/full.

• Du kan lese om de norske screeningsprogrammene for livmorhalskreft, brystkreft og tarmkreft her:https://kreftforeningen.no/forebygging/screening-masseundersokelse/.