Symptomer:

I starten gir prostatakreft sjeldent symptomer. Mens sykdommen utvikler seg, kan symptomer melde seg enten som følge av lokal vekst eller av spredt sykdom:

• • Vannlatningsbesvær
  • Smerter i underlivet
  • Smerter fra skjelettet, f.eks. nedre ryggsmerter
  • Slapphet, kvalme, anemi (blodmangel)

Når bør du oppsøke lege?

Dersom du opplever vannlatningsbesvær eller annet ubehag nedentil, bør du alltid la deg undersøke av lege. Ettersom sykdommen ofte ikke gir symptomer i starten, kan godt voksne menn med fordel også be legen om en prostata-undersøkelse i forbindelse med andre undersøkelser på legekontoret. 

Undersøkelse: 

En prostata-undersøkelse på legekontoret innebærer at legen undersøker prostata med en finger som føres inn i endetarmen (digital rektaleksplorasjon). Dersom legen merker forandringer i kjertelen, kan det bli aktuelt å supplere med:

• • Urinprøve
  • Blodprøver (inkludert PSA)

Ved positive prøvesvar vil du bli henvist videre til urolog, og videre diagnostikk vil innebære bl.a. vevsprøver av kjertelen (biopsier) og bildediagnostikk som f.eks. MR.

Behandling:

Behandlingsmetode bestemmes bl.a. ut ifra alder og krefttype, og kan omfatte f.eks.:

• • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Medikamentell behandling
  • Aktiv observasjon og lindring av symptomer

Prognose og komplikasjoner:

Prognose avhenger bl.a. av pasientens alder og tumortype. Komplikasjoner kan påløpe både som følge av sykdommen og som følge av behandling av sykdommen. Eksempler:

• • Ereksjonssvikt
  • Urinlekkasje
  • Avløpshinder og nyresvikt
  • Skjelettsmerter i bekken og rygg

Mer om prostatakreft:

• Enkelte har inntrykk av at PSA er en blodprøve som stort sett alle godt voksne menn bør ta for å sjekke seg, uavhengig av symptomer og funn ved legeundersøkelse. Imidlertid er bildet mer nyansert, og Helsedirektoratet har derfor laget en informasjonsfolder hvor fordeler og ulemper med PSA som screeningsprøve belyses: https://legehandboka.no/imagevault/publishedmedia/figfrr6pwz41bn3owdxu/11182-2-psa-prostataspesifikt-antigen.pdf.
• Arv spiller en viktig rolle som risikofaktor for utvikling av prostatakreft. Dersom man er arvelig belastet for prostatakreft eller har arvelig brystkreft i familien, kan det være aktuelt å ta PSA som regelmessig screeningprøve allerede ved 40-50-årsalder.
• I motsetning til mange andre sykdommer og kreftformer, er det ikke funnet noen klar sammenhenger mellom prostatakreft og livsstilsfaktorer som f.eks. røyking, kosthold eller fysisk aktivitet.
• Det finnes nye behandlingsmetoder under utprøving, bl.a. kryoterapi (frysebehandling) og lokal strålebehandling.

Artikkelen er skrevet av: Birgitte Lund Saltvik, allmennlege