Huden

Huden regnes som kroppens største organ, og det er her utslett rammer. Den omhyller oss og sørger for at vi holder på varme og fuktighet. Huden skaffer oss informasjon om omgivelsene gjennom små nerveender. I huden er det også en rekke talgkjertler som produserer et oljeliknende stoff som smører huden, forhindrer uttørring og sprekkdannelser samt bevarer dens elastisitet. Svettekjertler produserer svette som kjøler oss ned når vi er varme. Små blodårer i huden utvider seg og avgir ekstra varme når vi har feber eller når det er varmt og motsatt i kaldt vær.

Sykdom i huden presenterer seg vanligvis i form av endringer i hudens utseende i form av utslett, sår, små svulster, pigmentendringer. Andre symptomer er kløe, hevelser, ubehag eller smerter.

Det finnes mange ulike typer utslett. Til å beskrive de ulike forandringene bruker legene ofte betegnelser som er vanskelige å skjønne for folk flest, men vi skal forsøke å forklare noen av de mest brukte begrepene under.

Begreper

Erytem – Er et utslett som er rødflammet og som kan dekke et lite etter ganske stort område av huden.

Urticaria – En vable som skyldes en allergisk reaksjon i huden, også kalt elveblest. Et uregelmessig, rødt utslett der enkelte hudpartier hever seg over huden (vabler). Forandringene oppstår raskt og forsvinner som regel raskt.

Dermatitt – Hissig, rødt utslett. Betegner vanligvis et eksem, for eksempel bleiedermatitt.

Makel – Et utslett som er mindre enn 0,5 cm i diameter og som ligger i nivå med huden. Denne er også oftest rød og det kommer mange slitne små flekker samtidig.

Papel – Er en hudforandring som vanligvis er mindre enn 0,5 cm i diameter og som står hevet ut fra huden og ofte er rød. Ofte kommer det mange slike papler samtidig og de ser smånuppete ut.

Pustel – En papel som står ut med puss i toppen, eventuelt pussfylt liten hevelse som en kvise. Ofte foreligger papler og pustler om hverandre, utslettet betegnes da som papulopustuløst.

Vesikkel – Er en papel som er fyllt med klar væske, som en liten blære. Ofte foreligger papler og vesikler om hverandre. Utslettet betegnes da som papulovesikuløst.

Akne – Er det samme som kviser og er en blanding av papler og pustler.

Bulla – Større væskefylte blemmer (bullae), gjerne flere centimeter i diameter og har utseende som en stor vannblemme.

Follikulitt – En hårkjertelbetennelse som danner en rød, øm kul som etter hvert blir pussfylt – disse kjennetegnes ofte ved at man ser et hårstrå sentralt i dem.

Lichen/lichenifisering – Skjelliknende utslett. Hudområdet har stiv, skjelliknende overflate som ved for eksempel psoriasis.

Føflekker – Også en form for utslett og går under kategorien pigmenterte utslett.

Typer utslett

Rødme – Noen eksempler på vanlige røde hudutslett er flåttbitt, elveblest, femte barnesykdom, hudbetennelse (cellulitt) og varmeutslett.

Skjelling – Skjellende typer hudutslett er for eksempel enkelte typer eksemer, psoriasis, ringorm og ulike typer sopp

Atopi – En egen gruppe eksemer kalles atopisk eksem og dette inkluderer barneeksem. Men man har også andre typer eksemer som håndeksem, bleieeksem og kontakteksemer.

Utvekster – Noen forandringer kan være papler eller nuppete som vorter eller mollusker. Andre kan være småblærete som forkjølelsessår, vannkopper og helvetesild. Enkelte utslett inneholder puss (verk) som akne, brennkopper, hårkjetelbetennelser og rosacea.

Årsak og behandling

Alle disse ulike kategoriene har ulike årsaker og behandles ulikt. Hos oss i Legevisitt har legene lang erfaring med behandling av ulike typer utslett og vi kan hjelpe deg med å stille diagnose, behandle og eventuelt henvise videre dersom dette er nødvendig.

Artikkelen er skrevet av: Martha Christin Lamøy, allmennlege