Helvetesild kan kjennetegnes ved:

• Smertefullt, rødt utslett med små blemmer (vesikler) som vokser/smelter sammen, brer seg, brister og danner sår.
• Forutgås ofte av brennende eller stikkende smerter evt. kløe i det samme området.
• Utslettet følger en hudnerve (et dermatom), og stopper ved midtlinjen av kroppen.
• Eventuelt påvirket allmenntilstand, feber.

Når bør du oppsøke lege?

Du bør oppsøke lege for å få stilt riktig diagnose, og for å komme raskest mulig igang med behandling dersom det er behov for det.

Undersøkelse og behandling:

Helvetesild har et meget karakteristisk forløp og utseende, og en lege vil derfor i de fleste tilfeller kunne stille diagnosen klinisk, det vil si uten prøver.

• Diagnosen bekreftes ved påvisning av varizella-zoster-virus i blemmeinnholdet.
• Behandling med antivirale midler kan forkorte sykdomsforløpet. Det er viktig å komme raskt igang for best mulig effekt.
• Ikke alle pasienter trenger medikamentell behandling. Pasienter med redusert immunforsvar (f.eks. kreftpasienter, transplanterte, hiv-infiserte, eldre og svekkede pasienter) bør imidlertid alltid tilbys antiviral terapi.
• Fokus på smertelindring og god sår-hygiene for å unngå sekundær infeksjon med bakterier.

Prognose og komplikasjoner:

• Prognosen er som regel god, og tilstanden går over av seg selv etter to-tre uker.
• Tilstanden kan hos noen få bli uttalt og langvarig.
• De fleste får ikke komplikasjoner, men noen kan oppleve vedvarende smerter eller andre føleforandringer i den affiserte nerven en tid etter tilheling (post-herpetisk neuralgi).

Mer om helvetesild:

• Herpesvirus blir værende i kroppens sensoriske nerver etter første gangs infeksjon. Derfra kan de bryte ut igjen i den samme nerven spontant eller i forbindelse med stress (lokalt eller systemisk).
• Det er sjeldent at en pasient får helvetesild mer enn én gang.
• Risikoen for å få helvetesild øker med alderen.
• Dersom man får helvetesild i hudnerven som forsyner øyet (zoster ophtalmicus), skal dette behandles av øyelege.
• Om smitte:
  • Man må tidligere ha hatt vannkopper for å kunne få helvetesild, og det skyldes da alltid en reaktivering av «egne» virus, og ikke at man er blitt smittet av en person med helvetesild.
  • Helvetesild er smittsomt overfor personer som ikke har hatt vannkopper. Blir en slik person smittet, får den vannkopper – ikke helvetesild.
  • Utslettet er smittsomt frem til sårene er skorpebelagte.
  • Det finnes en vaksine mot varizella-zoster-virus som medfører en viss beskyttelse mot helvetesild. En slik vaksine kan f.eks. være aktuelt hos eldre.

Artikkelen er skrevet av Birgitte Lund Saltvik, allmennlege.