Hva er allergi?

Allergi er når immunforsvaret reagerer på et fremmed stoff, et allergen. Allergenene er i utgangspunktet ikke farlige, men kroppens immunforsvar reagerer likevel kraftig på disse ved allergi.

Hvordan oppstår allergi?

Allergi oppstår når kroppen kommer i kontakt med det aktuelle allergenet og danner antistoffer mot det. Første gang man eksponeres for allergenet vil man som regel ikke utvikle noen reaksjon, fordi kroppen trenger litt tid på å lage antistoffene. Neste gang man utsettes for allergenet, vil imidlertid antistoffene «ligge klare» til å gå løs på allergenet, og man vil merke symptomer på allergi. Av og til kan man få allergiske symptomer på et allergen selv om det er første gang man utsettes for det, og da skyldes det at immunforsvaret allerede har dannet antistoffer mot et annet allergen som ligner veldig mye på det nye stoffet. Dette kalles for kryssallergi. Allergi utvikles ofte i barndommen eller ungdommen, men kan også debutere i voksen alder. Noen kvinner utvikler allergi i forbindelse med graviditet.

Hva er det som skjer under en allergisk reaksjon?

Histamin er det stoffet som spiller hovedrollen i den allergiske reaksjonen. Histamin ligger bundet til immunceller i blodet. Når dette frigis fra cellene, medfører det typiske allergiske symptomer som kløe, rødme og hevelse. Ofte blir reaksjonen mer alvorlig jo mer histamin som frigis: Reaksjonen kan både være helt lokal (som ved kontaktallergi på huden) og systemisk (som ved allergisk sjokk, se under).

Hva kan man bli allergisk mot?

Det finnes en rekke substanser som vi vet at har lett for å gi allergi. Eksempler på dette er:

• Husdyr
• Pollen
• Midd
• Nikkel
• Lateks
• Matvarer som f.eks. soya, egg, skalldyr og nøtter
• Vepse- og biestikk

Kan allergi være farlig?

Allergi kan i verste fall gi en systemisk reaksjon med hevelse av slimhinnene i luftveiene, kraftig blodtrykksfall og pusteproblemer. Denne reaksjonen kalles for allergisk sjokk eller anafylaksi/anafylaktisk reaksjon. De aller fleste allergikere opplever imidlertid aldri en slik reaksjon. Typiske allergener ved anafylaksi er f.eks. nøtter, soya, egg, skalldyr, medisiner eller gift fra insektbitt. For noen vil luftveisallergi mot f.eks. pollen og husdyr bidra til astmautvikling, og astmaanfall kan også ubehandlet være farlig.

Er det noen forskjell på allergi, overfølsomhet og intoleranse?

Symptomene på allergi, overfølsomhet og intoleranse kan ligne veldig på hverandre. Men legefaglig sett er det snakk om forskjellige lidelser, ettersom mekanismen med dannelse av antistoffer bare gjelder for allergi. Spørsmål om allergi kan gjerne besvares med et ja eller nei, mens det ved overfølsomhet og intoleranser gjerne dreier seg mer om mengden stoff man eksponeres for. Det vil si at pasienten utvikler ofte symptomer dersom han/hun eksponeres for en viss mengde eller konsentrasjon av et stoffet, men tåler det i små mengder. De fleste kan til en viss grad kjenne seg igjen i symptomer på overfølsomhet og intoleranser, men noen har betydelig lettere for å reagere enn andre.

Ved overfølsomhetsreaksjoner kaller man gjerne stoffet det reageres på for en «irritant». Eksempler på irritanter kan være tomat, jordbær eller sitrusfrukter, parfyme, kald luft og tobakksrøyk, kosmetiske produkter og hudprodukter.

Intoleranser dreier seg oftest om matvarer, som f.eks. laktoseintoleranse. Laktose er et melkesukker, og en intoleransereaksjon skyldes mangel på et stoff som tarmen trenger for å bryte ned melkesukkeret. Når laktose blir liggende ufordøyd i tarmen binder dette opp væske, hvilket gir de typiske symptomene magesmerter, luftplager og diaré.

Hvilke tester bør jeg ta for å finne ut om jeg er allergisk?

Den aller beste testen du kan ta dersom du mistenker at du er allergisk mot et bestemt allergen, er å fullstendig unngå all kontakt med det allergenet over tid. Dersom symptomene avtar og forsvinner tyder det på at kroppen reagerer på allergenet. Dersom symptomene gjenoppstår når du gjenopptar kontakten med allergenet, er diagnosen ganske sikker – men husk at det også kan dreie seg om en overfølsomhet eller intoleranse. Siden tilfeldigheter og andre faktorer kan spille inn på forsøket ditt, bør du imidlertid få bekreftet det gjennom å utføre slik eliminering og re-innføring i flere runder før du konkluderer.

Eksempel: Klør det i øyne, nese og kanskje hals hver gang du er hos venninnen din som har katt – og føler du deg nærmest forkjølet i de timene du er hos henne, for så å føle deg helt fin igjen kort tid etter at du har dratt derfra – er det høyt sannsynlig at du er allergisk mot katt! I slike enkle og konkrete problemstillinger er det lett å stille diagnosen ut ifra sykehistorien, og man trenger strengt talt ikke noen videre utredning.

I tvilstilfeller kan det imidlertid være lurt å gjennomføre diagnostisk testing, og det finnes flere mulige alternativer til dette. Generelt handler utredningen om å påvise aktuelle antistoffer i blodet. Dette kan høres enkelt ut, men er dessverre ikke helt svart/hvitt fordi man ofte finner antistoffer hos personer som ikke har noen allergiske symptomer, og av og til finner man ingen antistoffer hos personer som har mange symptomer. I et samlet vurdering er det summen av positive funn i sykehistorien og de ulike testene som gir allergidiagnosen.

Nedenunder følger en kort beskrivelse av de vanligste allergitestene. Enkelte prøver kan du få direkte hos fastlegen din eller hos oss (blodprøver), og enkelte prøver krever henvisning til spesialist (prikktest, lappetest, provokasjonstest). Vi kan hjelpe deg med en slik henvisning.

• Total mengde IgE (en generell type antistoffer som er forbundet med allergi)
  • Fordeler: enkel blodprøve, god sammenheng mellom høy verdi og allergi hos barn
  • Ulemper: generell, sier ingenting om type allergi, kan være høy hos ikke-allergikere og normal hos allergikere
• IgE paneltest (screeningtest)
  • Fordeler: enkel blodprøve, viser spesifikke typer allergi samt kryssallergi
  • Ulemper: forhøyet verdi betyr ikke nødvendigvis at pasienten har symptomer – fare for at pasienten vil unngå f.eks. matvarer som den egentlig tåler
• Spesifikke IgE antistoffer
  • Fordeler: enkel blodprøve, mulighet for å undersøke for spesifikke, sjeldne allergier
  • Ulemper: mer tidkrevende enn IgE paneltest
• Prikktest
  • Fordeler: man får raskt svar, viser spesifikke typer allergi samt kryssallergi, mulighet for å undersøke sjeldne allergier
  • Ulemper: noe smertefullt da man må lage små stikk i huden, positivt funn betyr ikke nødvendigvis at pasienten har symptomer – fare for at pasienten vil unngå f.eks. matvarer som den egentlig tåler
• Lappetest
  • Fordeler: god til å påviste kontaktallergier, kan suppleres med lystest med henblikk på å fremkalle reaksjoner som kun melder seg ved utsettelse for sollys (fototoksiske reaksjoner)
  • Ulemper: lappene må sitte på kroppen i 48 timer uten dusj/mekanisk irritasjon, resultat må vurderes forløpende gjennom flere dager, kan ikke brukes ved pågående eksem/elveblest på området som skal testes

Ytterligere info om allergitesting:

• • Antistoffer mot innsekter og medikamenter kan bare påvises i blodet mellom 2-3 uker og 6 måneder etter at man er blitt utsatt for allergenet. Prøve må tas i denne perioden ved allergimistanke.
  • I noen tilfeller utsetter man personen for det stoffet man mistenker allergi mot i forbindelse med testingen (provokasjonstest). F.eks. at man under kontrollerte forhold lar en astmapasient innhalere et allergen for å se om det fremkaller et astmatisk anfall, eller injiserer Penicillin hos en pasient hvor man mistenker Penicillinallergi.
  • Prikktest påvirkes av allergitabletter og betennelsesdempende medisiner, så dette kan ikke brukes før testen. Man kan heller ikke utføre testen i et område med pågående eksem/elveblest.
  • Det er mulig både å pådra seg allergi i voksen alder og å vokse av seg allergier. Avhengig av hvilken allergi man har fått påvist og hvor stor konsekvens allergien har for pasientens livsførsel, kan det være nyttig å gjenta utredningen etter noen år.

Hvordan behandles allergi?

Medikamentell behandling av allergi er bare nødvendig dersom pasienten er plaget av allergien og/eller hvis unngåelse av allergenet er vanskelig. Man kan enten bruke medisinen fast eller bare ved behov.

Allergi kan både behandles med lokalt og systemisk virkende legemidler, og i dag er både symptomatisk (man behandler symptomene når de oppstår, men fortsetter å være allergisk) og kurativ behandling (man kurerer allergien) mulig. Sistnevnte er dog kun mulig for noen få bestemte allergier.

Symptomatisk behandling retter seg oftest mot å motvirke histamifrigjøring, og dette gjøres ved å bruke antihistaminer. Antihistaminer binder seg til og deaktiverer histaminet i blodet. Dersom man har milde, lokale symptomer som f.eks. kløe og renning fra øyne og nese, kan det være tilstrekkelig å bruke antihistaminer i øyedråper- eller nesesprayform. Dersom man har jevnlig kontakt med allergenet og er mye plaget, kan det være lurt å ta antihistaminer i tablettform. Dette vil da også ha en forebyggende effekt, og kan brukes i tillegg til øyedråper og nesespray.

I noen tilfeller er det ikke nok å hemme histaminet, men man trenger å dempe hele immunforsvaret for å begrense betennelsesreaksjonen. Dette kan også gjøres enten lokalt eller systemisk, og man bruker da gjerne forskjellige kortisonpreparater. Det er f.eks. vanlig å bruke kortisonholdige kremer på eksem, og ofte brukes kortisonholdig nesespray til behandling av høysnue. I enkelte alvorlige tilfeller kan det også være aktuelt med kortvarig behandling med kortisontabletter eller kortisonsprøyter for å få bukt med allergisymptomene.

I dag er det mulig å «vaksinere» seg mot bestemte allergityper. Dette kalles hyposensibilisering, og gjøres ved at man under kontrollerte forhold utsetter seg regelmessig for små mengder av allergenet over tid. Tanken er at kroppen gradvis skal venne seg til allergenet, og innse at det ikke er farlig. Allergivaksinasjon er en spesialistoppgave. Behandlingen er tidkrevende, og varer gjerne over flere år.

Du kan lese mer om allergi på siden til det norske astma-og allergiforbundet: naaf.no

Artikkelen er skrevet av: Birgitte Saltvik, allmennlege