Symptomer på helseangst kan være:

• Tilbakevendende bekymring for alvorlig sykdom, selv om legeundersøkelser ikke har vist noe galt
• Tolker normalt forekommende og ufarlige symptomer som tegn på alvorlig sykdom
• «Kjenner etter» og «sjekker» seg selv regelmessig for mulige tegn på sykdom
• Hyppige legebesøk, og søker gjerne kontakt med flere forskjellige leger for samme problem
• Leser mye om helse på nettet o.l.

Når bør du oppsøke lege?

Når det dreier seg om helseangst, er en del av behandlingen at man skal forsøke å unngå den «trygghetsatferden» der en til stadighet oppsøker lege for å forsikre seg om at man er frisk. Imidlertid bør man, paradoksalt nok, snakke om helseangst med legen sin. Slik kan lege og pasient sammen legge en strategi for behandling.

Undersøkelse og behandling:

Det er viktig å forsøke å unngå overdiagnostikk og unødige undersøkelser hos pasienter med helseangst. Dette både fordi det er tidkrevende og dyrt, og fordi enkelte undersøkelser kan være potensielt skadelige i seg selv (f.eks. invasive undersøkelser og bestråling ved billeddiagnostikk). Empiri tilsier dessuten at undersøkelser og avkrefting av sykdom ikke nødvendigvis hjelper på tilstanden. Dette er imidlertid en vanskelig oppgave.

• For å unngå for mange «kokker» og løse tråder, bør pasienten kun forholde seg til én primærlege, gjerne fastlegen, som kjenner hele sykehistorien godt.
• Kognitiv atferdsterapi er en godt dokumentert behandlingsmetode.

Prognose og komplikasjoner:

God prognose dersom man får behandling (samtaleterapi). Av og til kan angsten komme tilbake eller dukke opp rundt et annet tema, og da er det viktig å hente frem erfaringer fra den første behandlingen, evt å søke hjelp på nytt.

Mer om helseangst:

• Helseangst kan noen ganger ramme sekundært til alvorlig sykdom. F.eks. kan en pasient som har gjennomgått en alvorlig sykdom bli ekstra var for at noe lignende skal skje igjen.
• Noen ganger kan tilstanden utløses av plutselig dødsfall eller alvorlig sykdom hos nærstående (redd for at noe lignende kan skje en selv) eller av å f.eks. bli forelder for første gang (oppleves som ekstra viktig å holde seg frisk).
• Flere studier har vist at overdrevent sykdomsfokus og årvåkenhet for fysiske symptomer hos foreldre kan bidra til utvikling av hypokondri hos barn.
• Depresjon kan være både differensialdiagnose og medvirkende faktor.
• Mistenker du at du lider av helseangst? Fyll gjerne ut Whiteley Index-skjemaet på siden for Norsk forening for kognitiv terapi for å se om denne tilstanden beskriver deg. Poeng over 40 er typisk for hypokondere.
• Du kan lese mer om helseangst på bl.a. sidene til norsk forening for kognitiv terapi. Her finnes også et gratis, internettbasert selvhjelpskurs: https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/helseangst/helseangst-selvhjelpskurs/

Artikkelen er skrevet av Birgitte Lund Saltvik, allmennlege.